Original müsli à la Cranks
Det finnes mange gode oppskrifter på hjemmelaget müsli, men den originale müslioppskriften er litt annerledes enn den sprø blandingen i Norgesglasset på kjøkkenbenken. Den sveitsiske legen Maximillian Bircher-Benner introduserte retten i 1900, som et ledd i behandlingen av sine pasienter. I den opprinnelige oppskriften skulle havregryn trekke over natten i vann og sitronsaft, og deretter spises med finrevet eple, søtet kondensert melk eller fløte og eventuelt hakkede nøtter.

Forleden snublet jeg over en gammel kokebok fra den engelske vegetarrestauranten Cranks, hvor jeg fant en variant av denne oppskriften. Her er sitronsaft og vann byttet ut med friskpresset appelsinjuice, og retten er tilsatt rosiner som trekker sammen med havregrynene. Jeg må tilstå at jeg er en hund etter lubne, saftige små rosiner, så det var ikke så mye å gruble over. Resultatet ble så godt at Mann spiste opp restene mens jeg var uoppmerksom et øyeblikk.

Man kan bruke rimeligere appelsinjuice, men den gir en mer konsentrert smak og kan med fordel blandes ut litt med vann. Jeg strødde over hakkede hasselnøtter og knuste lin- og solsikkefrø - her kan man jo variere etter smak og behag. Det skal holde å la grynene trekke i et par timer, men skal det være til müsli til frokost, kan de like gjerne få trekke over natten, så er det bare å rive løs på eplene når man våkner.


Her følger oppskriften (nok til 3-4 pers.):

100 g havregryn
2 ss rosiner
3 dl friskpresset appelsinjuice
---
la blandingen trekke i kjøleskap over natten el. 1-2 timer
---
2 mellomstore epler, revet
litt melk eller yoghurt (gjerne gresk), blandes i
hakkede nøtter, evt. frø
honning (ikke nødvendig, men godt!)
---
Riv epler, tilsett og spis. God frokost!

Kjøkkenhage på verandaen

I sommer har jeg fått til en liten, men ganske frodig kjøkkenhage på verandaen. Siden jeg ikke har briljert med grønne fingre før, skylder jeg nok regnguden en entusiastisk regndans. Jeg og barna har sådd frø av squash, margerter, paprika og gulrøtter. I tillegg har vi kjøpt persille, basilikum, bifftomater og jordbær.

De første squashspirene på kjøkkenbordet i mai er nå forlengst plantet ut og har blomstret i noen dager. Jeg bør vel gripe sjansen og fritere noen av blomstene, men først må jeg se om det kommer squash ut av dette eksperimentet.

Jeg gjør dette for første gang, så jeg er litt usikker på hvor store potter disse plantene egentlig trenger. For at ikke næringen skal bli brukt opp før de bærer frukt bør jeg kanskje plante dem om, og tenker på å kjøpe store, svarte murerbøtter. Eller holder det med å gi gjødning? Hm. Tror jeg må lese meg opp litt. Nå har paprikaen forresten også begynt å komme. Paprika! Hurra!

Solsikkespirer

Etter en tur på gartneriet i forrige uke kom jeg tilbake med noen jordbærplanter, en bifftomatplante, et spirebrett og solsikkefrø. Her er spirene, frodige og grønne. De er delikate og sprø, har fin konsistens og en mild, nøtteaktig smak. Jeg blandet sammen litt pasta og en enkel tomatsaus i går, og klippet til slutt oppi en neve spirer. Det ble veldig godt! De passer også godt på ferskt brød med jalapeñosmøreost og en skive tomat. Det aller beste med dem tror jeg nesten er den fantastiske grønnfargen mot de svarte frøkapslene, som sitter ytterst i bladene helt til de åpner seg. Formen på bladene er også fin og rund, med lubne stilker som snor seg opp og lener seg mot lyset. Disse skal jeg så i vinter også, når jeg trenger en påminnelse om at alt blir friskt og grønt igjen.

Sommerminne

For fire uker siden var vi på Lesbos, i landsbyen Agia Isidoros. Der tok jeg bilde av de vakre steinene på stranden, som jeg, Seks og Fire tok med oss en liten bit av hjem til Norge. Det var kveld, varmt, rett før solen gikk ned, og sjøen var deilig å bade i. Om fire uker er det antakelig kommet snø i Oslo. Det er ikke mye som skiller badedrakt og ullvotter! Men nå kan høsten bare komme, vi har proviantert med sol og rullestein.

 

Den grå ullgenseren ble ferdig i vinter, etter å ha ligget i strikkekurven i over et år. Den er strikket i størrelse 6 år, men kan fint brukes av både Fire og Seks. Her Fire, med kikkert og oppbrett. Genseren er strikket i Pt2-garn, etter en oppskrift fra Kathrine Gregersens bok Strikk til nøstebarn. Genseren er så lett og lun at jeg har gitt meg i kast med en voksengenser til meg selv, basert på mønsteret fra boka. Jeg har aldri prøvd å strikke på frihånd før, så jeg krysser fingrene for at det blir et bra resultat (kanskje ikke akkurat når jeg strikker).

 

 Jeg har lagt opp 180 masker, og strikker ribbestrikk med 2 rette og 2 vrange, på pinner nr 4. Det ser veldig smalt ut, men genseren vil vide seg ut ganske mye. Forhåpentligvis vil den bli ferdig før neste vinter (og forhåpentligvis vil ikke jeg vide meg ut altfor mye i mellomtiden).

 

Nå skinner sola i vinduskarmen

Vår  nye lille kompis gleder seg over livet og sola. Her om dagen kom han inn døra med en gulspurv i kjeften. Det bryter liksom litt med idyllen, men som de sier i Frankrike, c'est la vie. Denne gangen hadde gulspurven imidlertid flaks - den ble reddet av bløthjertede Seks, med god hjelp fra Mann som resolutt fikk fravristet dyret byttet. Spurven fløy straks avgårde, antakelig fylt av usigelig lettelse og muligens et adrenalinkick, mens stakkars pus virket både fortørnet og forvirret. Men hvordan kunne de la være? Til lags åt alle kan ingen gjæra, det er no gamalt og vil so vera. Vi ga Pus fisk til kvelds, og alt var tilgitt.

Et farvel til en god hund

 

Den 17. januar døde hunden vår. Hun var den snilleste, mest tilgivende, hengivne skapning jeg noen gang har kjent, og har overbevist meg om at en god hund overgår et hvilket som helst menneske i evnen til betingelsesløs kjærlighet. Så takk for alt du ga, som jeg ikke alltid fortjente, kjære gode venn.

THE BEST PLACE TO BURY A DOG
by Ben Hur Lampman


"There is one best place to bury a dog.
"If you bury him in this spot, he will
come to you when you call - come to you
over the grim, dim frontier of death,
and down the well-remembered path,
and to your side again.


"And though you call a dozen living
dogs to heel, they shall not growl at
him, nor resent his coming,
for he belongs there.


"People may scoff at you, who see
no lightest blade of grass bent by his
footfall, who hear no whimper, people
who may never really have had a dog.
Smile at them, for you shall know
something that is hidden from them,
and which is well worth the knowing.


"The one best place to bury a good
dog is in the heart of his master."

...frøken Pollen slikket bollen

To fornøyde hjelpere passet på å slikke vispene rene da vi laget en banankake i går. Oppskriften er hentet fra Annabel Langbeins bok "Spis det beste året rundt". Vanskelig å finne noe å protestere mot der. Egentlig har det vært en knuse-og-snuble-dag for mitt vedkommende, men mirakuløst nok kom kaka ut av ovnen høy som en hippie - og vi har alle kommet gjennom dagen uten å ha blitt påført blåmerker eller brannskader (av meg). Mer skal man kanskje ikke forlange? Her er oppskriften, som jeg har modifisert litt ved å kutte ned noe på sukker. Jeg droppet natron også, fordi jeg kjørte hjem fra butikken, 99% sikker på at vi ikke hadde natron i huset, men for lat til å kjøre tilbake og kjøpe. Det ble en god teskje ekstra med bakepulver i stedet, og det funket fint (under har jeg gjengitt oppskriften med natron og bakepulver).:

Banankake

250 g smør, romtemperert

2 1/2 dl sukker

4 egg

2 ts naturlig vaniljeessens eller vaniljesukker

4 veldig modne bananer, skrelt og most (ca 5 dl)

2 ts natron

1 1/4 dl varm melk

7 1/2 dl hvetemel

2 ts bakepulver

Forvarm ovnen til 170 grader. Smør en form (23 cm i diameter). Visp smør og sukker hvitt og luftig, visp inn egg og vanilje, og bland inn bananene. Rør natronen ut i varm melk og hell den i. Sikt i mel og bakepulver, og vend det i. Ha røren i formen, og glatt til med slikkepott. Slikk slikkepotten, og stek kaka i en times tid . I oppskriften står det 50-60 minutter til du kan stikke en kakepinne i uten å få med deig, men jeg stekte den i 65 minutter og kunne enda ha lagt til fem minutter til. (Formen blir full! Hvis det ser ut til være fare for søl, kan man velge en større form, ellers kan man legge et bakepapir under formen for sikkerhets skyld, som jeg gjorde).

Hvorom allting er, nå er det bare en halv kake igjen, og snublefot skal i seng. One second on the lips, a lifetime on the hips.

En pust i bakken

Det er mye som skal presses inn i kalenderen for tiden. Jeg føler at jeg går rundt og rundt i en syklus av input, overload og shutdown, for å si det på godt norsk. Det kan bli så som så med output når målet blir overskygget av en følelse av å være fullstendig overveldet. Tre viste meg denne øvelsen på kjøkkengulvet forleden. Der lå han, myk og avslappet, og la til noen små juksesnork for effektens skyld. Jeg klarer nok ikke å ligge sånn uten å få vondt lenger, men med litt trening burde det gå. Og med tanke på alt som durer og går i hodet mitt nå, er det kanskje på tide at jeg gjør et forsøk på å folde meg selv pent sammen og slappe av litt.

Å ta opp tråden der man slapp

 

For ett år siden strikket jeg entusiastisk i vei på denne genseren til Seks, og var snart klar til å strikke sammen ermer og bole da Tre så sitt snitt til å dra ut rundpinnen på det ene ermet. Jeg så ikke at han gjorde det, men jeg vet at det var ham - han fortalte meg det nemlig, uten spor av dårlig samvittighet. Maskene sprikte i alle retninger, og jeg endte opp med å strikke ermet på nytt. Jeg postet et innlegg om at dette var "neste prosjekt". Famous last words. Men nå er jeg altså i gang igjen, ett år etter, og skal snart begynne å strikke halsen. Det er uvisst om genseren fremdeles passer til Seks, men den skal i hvertfall passe til Tre i ett par år fremover. Tilfeldig? Hvem vet! Moralen er: Strikk alltid til den eldste, og oppbevar arbeidet opp under taket.

En kveld med alt!

Av og til går det heldigvis på skinner å være foreldre også. Med god hjelp fra vår lokale vel-forening, som arrangerte den årvisse juletrefesten - fra og med i år omdøpt til nyttårsfest. Først gikk vi i et fakkeltog rundt området og gjennom skogen til skøytebanen, deretter gikk små og store på skøyter, drakk varm saft og spiste grøt. Her er Mann og Tre, som går på skøyter for andre gang i sitt liv, og i full fart mot oss kommer Seks, som virkelig har fått dreisen på sine nye danseskøyter med pigger. Begge ungene tviholder på byttet fra kveldens trekkplaster, Julenissen, som dukket betimelig opp med sekken full av godteri.

Etter litt forventningsfull tøysing med de etterlengtede godteposene, gikk vi ned til veien, hvor vi fikk hesteskyss rundt strøket. Vi fikk tre turer i vogna bak de to fjordingene, og syntes det var såre vel! Det som ikke er så såre vel er at mor ikke hadde åndsnærværelse nok til å ta et eneste bilde av verken fakkeltog eller kjøretur. Så neste gang skal alt foreviges.

Nytt år, nytt kjøkken

Vi planlegger nytt kjøkken, og det skal være sånn som på bildene over - lyst, innbydende og lett å holde i orden. Det må være hvitt, så jeg kan forvandle det med duker, gardiner og gjenstander etter humør og årstid: solgult til påske, lindegrønt i mai, cerise i juli, naturfarget i oktober og rødt til jul. Alle fargene på én gang i januar, for å jage vekk mørket. Under et før-bilde. Som en midlertidig løsning får vi montere en spot, så lyset blir litt bedre. Og så må jeg slutte å spise kake og begynne å drikke mynte-te i stedet.

Nyklippet og halvparten så stor

Hunden vår har vært hos frisøren i dag, og er blitt så liten! Hun er en Keeshond, og slik ser de altså ut inni all pelsen. Det er bedre for hjertet hennes å bli kvitt kjeledressen, men hun kommer nok til å bli litt frossen i starten. Jeg tullet henne inn i et ullskjerf og dekken, men likevel måtte Mann dra henne ut av døra i kveld for å gå tur, så vi håper på en liten Indian summer før høsten setter inn for alvor. Ikke bare for Hund sin skyld, forresten. Jeg liker høsten, men jeg er ikke klar for den riktig ennå. Hvis jeg hadde trodd på værgudene, hadde jeg ofret noe til dem for å blidgjøre dem. Bikinien jeg kjøpte i vår, kanskje.

Frokostservise på ønskelisten

Jeg fant bildet av dette serviset i en annonse, i et av mammas gamle Familien. Serviset var til salgs, men bladet var så gammelt at jeg anså det ikke umaken verd å ringe for å høre om det var solgt. Men jeg har veldig lyst på det! I annonsen står det at det heter "Arden", og etter litt googling har jeg funnet ut at det ble produsert av Figgjo, designet av Turi Gramstad Oliver, en eller annen gang på 60-tallet. Det er mange som samler, også, ser det ut til. Men hvis jeg får tak i det - tenk å sitte ved vinduet en grå novembersøndag og drikke varm te fra en slik kopp, kanskje helle i litt melk fra muggen og ha all verdens tid og ingenting du skulle ha gjort.

Striper og atter striper

For et par år siden laget jeg mønsterrapporten over, inspirert av sommer og canvasbager og markiser og fluktstoler. Jeg har nå sittet og tenkt på å sitte (makeligere kan det vel knapt bli!) Helst vil jeg sitte i hagen en fin sommerdag, i en fluktstol fra Southsea Deckchairs i Portsmouth. For eksempel en slik som dette:

Men først må jeg undersøke prisen, og i mellomtiden skal jeg redigere og forenkle mønsteret over en del, og sende det til Spoonflower for trykking. En fluktstol blir det neppe, men kanskje en fin canvasveske?

Uværsskyer

 
Det var ikke akkurat slik jeg hadde forestilt meg sommeren, selv om det ikke er noe uvanlig syn her i Norge. Jeg hadde egentlig tenkt å ligge på solseng på en strand og lese, med ungene lekende i fred og fordragelighet i vannkanten. Så mye for realistiske forventninger! Men det er jo vakkert på en dramatisk måte med uværsskyer. Det er deilig å sitte inne når det striregner ute, ta på seg en deilig myk genser, drikke te, spille klassisk musikk eller se på film. Så får man heller lage telt innendørs med barna, spille spill med nye regler hver gang og være hest og spise "høy" med to ville ryttere på ryggen.

Sommer og badesesong

Etter et langt opphold med mye annet enn blogging på tapetet har jeg endelig fått somlet meg til å poste igjen. Det er et stykke fra furususet mitt til Hollywoodglamour som dette, men det er på den annen side mye som tyder på at årets bikinifasong er nærmere Marilyn Monroes enn modellene som selges på min lokale H&M. For et par dager siden sto jeg mistrøstig og betraktet meg selv i et prøverom, og måtte gram i hu levere tilbake alle de sju plaggene jeg hadde tatt med meg inn, uten at et eneste ett passet. Jeg besluttet at det var slutt på kake, søtsaker og alt som er godt i livet. Men så fant jeg dette bildet, og fattet nytt mot!

Kosedyr i sengen vår

Disse to krabatene kommer med puter og kosedyr og vekker oss hver morgen. De er de fineste vekkerurene jeg kan tenke meg, selv om vi ikke kommer oss i seng i tide og er stuptrøtte når vi hører klaskingen av bare små føtter utenfor soverommet. Og selv om man risikerer å få et kne i magen eller en liten albue i øyet, er det veldig koselig å våkne sammen, snakke om hva vi har drømt og filosofere litt før vi står opp og tar fatt på dagen. Og de sover ikke! De bare later som.

My beautiful Chefette

Vi hadde egentlig tenkt å investere i en Kenwood kjøkkenmaskin til flere tusen kroner, men siden vi ikke har flere tusen kroner å avse for tiden, har vil lagt det hele på is - og lånt naboens mixmaster når kakelysten har blitt for stor. Helt til nå! I går fant vi en annonsør på Finn som solgte Kenwoodmaskiner fra 70- og 80-tallet. Disse maskinene er bygget for å dure og gå i 50 år+, så vi kjørte avgårde og kom hjem med en Kenwood Chef, som egner seg til større bakeprosjekter, elting og pølsemakeri om dét skulle bli aktuelt; og den mindre Kenwood Chefette (avbildet her), en trofast mixmaster som visper egg og sukker til eggedosis så det er en sann fryd! Denne utgaven er akkurat den samme som mamma hadde på kjøkkenbenken gjennom hele oppveksten min, så jeg blir veldig nostalgisk når jeg kommer på kjøkkenent og ser den stå der. Til alt overmål har mannen i huset vokst opp med en Kenwood Chef som er prikk lik den vi kjøpte, og som nå står ved siden av la Chefette, og han blir like nostalgisk som meg! Er det rart jeg laget muffins i dag?

Påskeharen har vært her, og det har vært noen riktig fine snopedager med familiebesøk. Disse muffinsene gikk ned på høykant i dag. Siden de fikk litt for store former, kaller jeg dem "Muffins i mammas nattkjole". Og så var de veldig gode, så neste gang jeg lager dem, fordobler jeg oppskriften. Mums!