Gutten og garnet

Disse fine vottene fikk Snart-tre da han var baby. Den første gangen han hadde dem på satt han i bæresele på ryggen min. Vi gikk og hentet storesøster i barnehagen, og han pludret og lo hele veien. Da vi kom hjem så vottene slik ut. Skulle tro jeg hadde hatt en piraya på ryggen, men så skarpe som dette er altså en søt babys første to tenner. Tenkte jeg skulle prøve å strikke et nytt par etter samme mønster, men først:

Denne genseren til Fem (fra Kathrine Gregersens fine bok 'Strikk til nøstebarn') var jeg i god gang med å strikke i julen - var ferdig med bolen og snart ferdig med første erme. Helt til jeg en dag fant ermet med alle strikkepinnene trukket ut. Jeg prøvde å fiske opp maskene, men de vendte i alle retninger og jeg ga opp. Mistanken gikk i en bestemt retning. Jeg spurte Snart-tre om han hadde tatt strikkepinnene mine, og han bedyret uten anger at det var han som hadde gjort det. Jeg fant igjen fire av pinnene, den femte er fremdeles søkk borte. Nå har jeg rekket opp alt og omsider begynt å strikke ermet på nytt. Kanskje Fem får genseren før hun har vokst ut av den? Det er i alle fall planen.

Glass og karaffel

Jeg ønsker meg denne vakre karaffelen med glass (Diamante water set fra Maxwell & Williams). Bildet er hentet fra Inside out, mai-juni-nummeret fra 2009. Fargene i bildet er så delikate, særlig den blekgrønne fargen i det jeg innbiller meg er en deilig limonade. Og så er det sommer. Jeg vil at snøen skal forsvinne, nå! Maxwell & Williams (og Inside out) er australske, så det er spørs hvordan det går å bestille glass over nettet derfra... Forhåpentligvis finnes det noen nærmere som selger settet. Jeg får undersøke litt. I det samme bladet fant jeg dessuten dette fine kjøkkeninteriøret fra en reportasje om kunstneren Lizzie Buckmaster Doves hjem. Jeg liker alt med dette, Eames-stolene, de avstemte fargene, spisebordet og stolene, bildene, klokken og koppene som henger i taket.

Voff

Nå har den foreløpig navnløse hunden fått ansiktet på plass, og ble i dag introdusert for Fem og Snart-tre. Det ble raskt det mest populære kosedyret i huset, hvilket gleder mitt hjerte, men derfra var veien kort til småkjekling om hvem sin hund det er. For å gjenopprette den skjøre balansen i tilværelsen, har jeg derfor forpliktet meg til å lage én hund til.

Mønsterrapporter

Disse mønstrene har ligget en stund, og jeg ser at det er en del å gjøre før jeg er i mål med dem. Farger må justeres og jeg må se på om noen bør tegnes for hånd og scannes, de må opp i 1:1 størrelse før jeg ser om rapporten fungerer osv. Foreløpig er de som de er.

   

Prikker

  Sove du óg

 

Heksagram

Neste prosjekt

Denne karen trenger et ansikt. Han er laget av et par sokker, etter mønster fra Miyako Kanamoris bok Sock and glove. Fem vil at han skal ha rosa lepper - vi får nå se!

Fastelaven

Jeg kjøpte ikke fastelavensris i år, ettersom barna har pleid å komme hjem med fjærpyntet ris fra barnehagen. Men det gjorde de ikke i år, og ikke kom jeg meg ut for å kjøpe noe ris heller - så da ble det tulipaner i stedet. Men det er i orden, vi kan få tak i fastelavensris i morgen. Faktisk er det en tradisjon for å forskyve helligdager i fasten i min familie, innført av mamma i min grønne ungdom. Hun kjøpte inn til feittirsdagsmiddag (saltkjøtt og kålrotstappe) en uke for tidlig et år, og skapte noe forvirring i butikken der hun handlet. Da hun kom hjem og oppdaget at hun hadde sett feil på kalenderen, døpte vi dagen sporenstreks til feiltirsdag, og spiste oss gode og mette på dagens fangst. Jeg flytter altså fastelavensøndagen frem til i morgen, og i mellomtiden beundrer jeg favorittblomstene mine. En riktig god idé som gir meg mulighet til å spise deilig bakverk to dager på rad (som om jeg trenger en grunn!). Mums!

Ellers har jeg sydd ferdig en gardinlengde som manglet på soverommet vårt, samt lagt opp og sydd ferdig linningen på ullskjørtet mitt. Er ikke helt fornøyd med hvordan kanten nederst på skjørtet ble, jeg skal sprette opp og prøve igjen. Gardinen er i alle fall hengt opp. Det er jo ikke akkurat kvantefysikk å sy en gardin, men jeg blir så fornøyd av å ha laget noe. Det gir meg energi, inspirasjon, nye idéer og lyst til å sette i gang med neste prosjekt. Vroom!

Madam Mim og Batman

 

Det er karnevalstid igjen, og de siste dagene har jeg vært opptatt med å sy heksekjole til Fem og å modifisere fjorårets Batmandrakt til Snart-tre. Her er de klare til å dra i barnehagen, med viktige rekvisitter som heksehatt og sopelime fra Standard, samt ullvotter, koseklut og teskje. Alt vil inn i sin egen form!

Jeg brukte et enkelt mønster fra Minikrea til kjolen, som jeg har tenkt å jazze opp litt når Fem er ferdig med å være heks. I halslinningen sydde jeg på et skråbånd og tredde i strikk, og det var i grunnen det!

Første dag på frifot!

...og her er resultatet av noen timer for meg selv! Det har vært nesten nirvana - helt stille i huset, de eneste lydene har kommet fra hunden vår som pustet og peste litt i en solflekk på stuegulvet. Bliss! Det første jeg gjorde etter å ha vinket mann og barn ut av døra i morges, var å finne frem et gammelt prosjekt som har vært som et gnagsår på min allerede martrede samvittighet. I forfjor høst deltok jeg nemlig på et sykurs hos Agneta Nilsson i hennes sykafé Sømmelig, som dessverre måtte legges ned i fjor. Vi tilpasset ferdige mønstre, og jeg hadde fått sydd det meste av mitt rutete ullskjørt. Jeg rakk ikke å gjøre det ferdig i løpet av kurset, og fikk noen gode råd på veien om fremgangsmåten på den siste etappen. Men husket jeg noe av det i dag, ett drøyt år etterpå? Selvfølgelig ikke. Altså var det bare å la det stå til, ved hjelp av internett. Under er skjørtet slik jeg fant det i posen innerst i skapet. 

Jeg hadde sydd i halvparten av den usynlige glidelåsen, og her blant onlyoneangustshirts videoer på YouTube fant jeg ut hvordan jeg skulle sy resten.

Jeg har nå sydd ferdig den usynlige glidelåsen, sidesømmene og linning. Det var så lekende lett da jeg først kom i gang! Grunnen til at jeg ikke har gjort dette for lenge siden er nok at jeg går i sofafella hver kveld når ungene er i seng. Dessuten kjøpte jeg en ny Pfaff symaskin i forfjor sommer, som jeg egentlig ikke har likt så veldig fordi jeg skulle ønske den var en god gammeldags Husqvarna med få valg og solid fysikk. Man skal heller ikke se bort fra at jeg prokrastinerer, og da er det jo greit å skylde på symaskina. Men nå kom jeg altså over min motstand, og siden jeg ble så begeistret over alt jeg fikk gjort i dag, laget jeg et stemningsbilde med knappenåler. Solen skinte til og med! Her vises fargenyansen og hvor mykt stoffet er også. Nå gjenstår bare litt håndsøm, må legge opp skjørtet, sy fast linningen på innsiden og sy på en hempe. Det skal jeg prøve å få gjort i løpet av helgen, hvis Gud og barna vil det slik.