Original müsli à la Cranks
Det finnes mange gode oppskrifter på hjemmelaget müsli, men den originale müslioppskriften er litt annerledes enn den sprø blandingen i Norgesglasset på kjøkkenbenken. Den sveitsiske legen Maximillian Bircher-Benner introduserte retten i 1900, som et ledd i behandlingen av sine pasienter. I den opprinnelige oppskriften skulle havregryn trekke over natten i vann og sitronsaft, og deretter spises med finrevet eple, søtet kondensert melk eller fløte og eventuelt hakkede nøtter.

Forleden snublet jeg over en gammel kokebok fra den engelske vegetarrestauranten Cranks, hvor jeg fant en variant av denne oppskriften. Her er sitronsaft og vann byttet ut med friskpresset appelsinjuice, og retten er tilsatt rosiner som trekker sammen med havregrynene. Jeg må tilstå at jeg er en hund etter lubne, saftige små rosiner, så det var ikke så mye å gruble over. Resultatet ble så godt at Mann spiste opp restene mens jeg var uoppmerksom et øyeblikk.

Man kan bruke rimeligere appelsinjuice, men den gir en mer konsentrert smak og kan med fordel blandes ut litt med vann. Jeg strødde over hakkede hasselnøtter og knuste lin- og solsikkefrø - her kan man jo variere etter smak og behag. Det skal holde å la grynene trekke i et par timer, men skal det være til müsli til frokost, kan de like gjerne få trekke over natten, så er det bare å rive løs på eplene når man våkner.


Her følger oppskriften (nok til 3-4 pers.):

100 g havregryn
2 ss rosiner
3 dl friskpresset appelsinjuice
---
la blandingen trekke i kjøleskap over natten el. 1-2 timer
---
2 mellomstore epler, revet
litt melk eller yoghurt (gjerne gresk), blandes i
hakkede nøtter, evt. frø
honning (ikke nødvendig, men godt!)
---
Riv epler, tilsett og spis. God frokost!

Kjøkkenhage på verandaen

I sommer har jeg fått til en liten, men ganske frodig kjøkkenhage på verandaen. Siden jeg ikke har briljert med grønne fingre før, skylder jeg nok regnguden en entusiastisk regndans. Jeg og barna har sådd frø av squash, margerter, paprika og gulrøtter. I tillegg har vi kjøpt persille, basilikum, bifftomater og jordbær.

De første squashspirene på kjøkkenbordet i mai er nå forlengst plantet ut og har blomstret i noen dager. Jeg bør vel gripe sjansen og fritere noen av blomstene, men først må jeg se om det kommer squash ut av dette eksperimentet.

Jeg gjør dette for første gang, så jeg er litt usikker på hvor store potter disse plantene egentlig trenger. For at ikke næringen skal bli brukt opp før de bærer frukt bør jeg kanskje plante dem om, og tenker på å kjøpe store, svarte murerbøtter. Eller holder det med å gi gjødning? Hm. Tror jeg må lese meg opp litt. Nå har paprikaen forresten også begynt å komme. Paprika! Hurra!

Solsikkespirer

Etter en tur på gartneriet i forrige uke kom jeg tilbake med noen jordbærplanter, en bifftomatplante, et spirebrett og solsikkefrø. Her er spirene, frodige og grønne. De er delikate og sprø, har fin konsistens og en mild, nøtteaktig smak. Jeg blandet sammen litt pasta og en enkel tomatsaus i går, og klippet til slutt oppi en neve spirer. Det ble veldig godt! De passer også godt på ferskt brød med jalapeñosmøreost og en skive tomat. Det aller beste med dem tror jeg nesten er den fantastiske grønnfargen mot de svarte frøkapslene, som sitter ytterst i bladene helt til de åpner seg. Formen på bladene er også fin og rund, med lubne stilker som snor seg opp og lener seg mot lyset. Disse skal jeg så i vinter også, når jeg trenger en påminnelse om at alt blir friskt og grønt igjen.

Sommerminne

For fire uker siden var vi på Lesbos, i landsbyen Agia Isidoros. Der tok jeg bilde av de vakre steinene på stranden, som jeg, Seks og Fire tok med oss en liten bit av hjem til Norge. Det var kveld, varmt, rett før solen gikk ned, og sjøen var deilig å bade i. Om fire uker er det antakelig kommet snø i Oslo. Det er ikke mye som skiller badedrakt og ullvotter! Men nå kan høsten bare komme, vi har proviantert med sol og rullestein.

 

Den grå ullgenseren ble ferdig i vinter, etter å ha ligget i strikkekurven i over et år. Den er strikket i størrelse 6 år, men kan fint brukes av både Fire og Seks. Her Fire, med kikkert og oppbrett. Genseren er strikket i Pt2-garn, etter en oppskrift fra Kathrine Gregersens bok Strikk til nøstebarn. Genseren er så lett og lun at jeg har gitt meg i kast med en voksengenser til meg selv, basert på mønsteret fra boka. Jeg har aldri prøvd å strikke på frihånd før, så jeg krysser fingrene for at det blir et bra resultat (kanskje ikke akkurat når jeg strikker).

 

 Jeg har lagt opp 180 masker, og strikker ribbestrikk med 2 rette og 2 vrange, på pinner nr 4. Det ser veldig smalt ut, men genseren vil vide seg ut ganske mye. Forhåpentligvis vil den bli ferdig før neste vinter (og forhåpentligvis vil ikke jeg vide meg ut altfor mye i mellomtiden).

 

Nå skinner sola i vinduskarmen

Vår  nye lille kompis gleder seg over livet og sola. Her om dagen kom han inn døra med en gulspurv i kjeften. Det bryter liksom litt med idyllen, men som de sier i Frankrike, c'est la vie. Denne gangen hadde gulspurven imidlertid flaks - den ble reddet av bløthjertede Seks, med god hjelp fra Mann som resolutt fikk fravristet dyret byttet. Spurven fløy straks avgårde, antakelig fylt av usigelig lettelse og muligens et adrenalinkick, mens stakkars pus virket både fortørnet og forvirret. Men hvordan kunne de la være? Til lags åt alle kan ingen gjæra, det er no gamalt og vil so vera. Vi ga Pus fisk til kvelds, og alt var tilgitt.

Et farvel til en god hund

 

Den 17. januar døde hunden vår. Hun var den snilleste, mest tilgivende, hengivne skapning jeg noen gang har kjent, og har overbevist meg om at en god hund overgår et hvilket som helst menneske i evnen til betingelsesløs kjærlighet. Så takk for alt du ga, som jeg ikke alltid fortjente, kjære gode venn.

THE BEST PLACE TO BURY A DOG
by Ben Hur Lampman


"There is one best place to bury a dog.
"If you bury him in this spot, he will
come to you when you call - come to you
over the grim, dim frontier of death,
and down the well-remembered path,
and to your side again.


"And though you call a dozen living
dogs to heel, they shall not growl at
him, nor resent his coming,
for he belongs there.


"People may scoff at you, who see
no lightest blade of grass bent by his
footfall, who hear no whimper, people
who may never really have had a dog.
Smile at them, for you shall know
something that is hidden from them,
and which is well worth the knowing.


"The one best place to bury a good
dog is in the heart of his master."