Påskepynt

Fem og Tre var sprekkeferdige av stolthet da de så de fine perlebildene og eggene de har laget og malt i barnehagen henge i påsketreet vårt - et innslag som er nytt av året, men som jeg gjerne ser blir en tradisjon. Jeg har grublet lenge på hvordan jeg best skulle få til å vise frem alt det fine ungene kom hjem med, og da jeg beskar fruktrærne tidligere i vinter så jeg lyset. "Treet" er en tørr gren fra det gamle syrintreet i hagen og har stått en stund og balansert i krukken, til i går da jeg endelig fikk summet meg til å fylle opp med sand og stein så det sto støtt. Etterpå var barna med på å pynte det, og til onsdag tenker jeg påskeharen har vært på ferde og lagt igjen noen egg ved stammen!

Med fløyelsbrune øyne

Den nye hunden har fått øynene på plass, så nå er han så godt som klar for levering. Han har vært fotomodell i dag, med og uten skjerf, og foreløpig uten rosa lepper. Uten skjerf...


...med skjerf...

...og på pute.

Fin bursdagsgutt

 

Snart-Tre ble Tre for et par uker siden, og

bursdagsbarnet var preget av stundens alvor da han ble presentert med denne psykedeliske sjokoladekaken.

New dog on the block

Yngstemann har lagt sin elsk på den første hunden jeg laget og gitt ham navnet Flekk. Jeg har fått litt tid igjen, og har endelig fått sydd denne hunden til Fem. Den skal selvfølgelig få ansikt, og et heklet skjerf. Fem insisterer fortsatt på at den skal ha rosa lepper, så det skal den få. Selv om jeg er ganske sikker på at han her er en kar, om enn med ganske følsom snute. En hund i drag, kanskje? Denne er som den forrige laget etter et mønster fra Miyako Kanamoris bok Sock and glove. Ellers har vi vært ute og grillet pølser to dager på rad, til stor fornøyelse for store og små!

Gutten og garnet

Disse fine vottene fikk Snart-tre da han var baby. Den første gangen han hadde dem på satt han i bæresele på ryggen min. Vi gikk og hentet storesøster i barnehagen, og han pludret og lo hele veien. Da vi kom hjem så vottene slik ut. Skulle tro jeg hadde hatt en piraya på ryggen, men så skarpe som dette er altså en søt babys første to tenner. Tenkte jeg skulle prøve å strikke et nytt par etter samme mønster, men først:

Denne genseren til Fem (fra Kathrine Gregersens fine bok 'Strikk til nøstebarn') var jeg i god gang med å strikke i julen - var ferdig med bolen og snart ferdig med første erme. Helt til jeg en dag fant ermet med alle strikkepinnene trukket ut. Jeg prøvde å fiske opp maskene, men de vendte i alle retninger og jeg ga opp. Mistanken gikk i en bestemt retning. Jeg spurte Snart-tre om han hadde tatt strikkepinnene mine, og han bedyret uten anger at det var han som hadde gjort det. Jeg fant igjen fire av pinnene, den femte er fremdeles søkk borte. Nå har jeg rekket opp alt og omsider begynt å strikke ermet på nytt. Kanskje Fem får genseren før hun har vokst ut av den? Det er i alle fall planen.

Glass og karaffel

Jeg ønsker meg denne vakre karaffelen med glass (Diamante water set fra Maxwell & Williams). Bildet er hentet fra Inside out, mai-juni-nummeret fra 2009. Fargene i bildet er så delikate, særlig den blekgrønne fargen i det jeg innbiller meg er en deilig limonade. Og så er det sommer. Jeg vil at snøen skal forsvinne, nå! Maxwell & Williams (og Inside out) er australske, så det er spørs hvordan det går å bestille glass over nettet derfra... Forhåpentligvis finnes det noen nærmere som selger settet. Jeg får undersøke litt. I det samme bladet fant jeg dessuten dette fine kjøkkeninteriøret fra en reportasje om kunstneren Lizzie Buckmaster Doves hjem. Jeg liker alt med dette, Eames-stolene, de avstemte fargene, spisebordet og stolene, bildene, klokken og koppene som henger i taket.

Voff

Nå har den foreløpig navnløse hunden fått ansiktet på plass, og ble i dag introdusert for Fem og Snart-tre. Det ble raskt det mest populære kosedyret i huset, hvilket gleder mitt hjerte, men derfra var veien kort til småkjekling om hvem sin hund det er. For å gjenopprette den skjøre balansen i tilværelsen, har jeg derfor forpliktet meg til å lage én hund til.