Kjøkkenhage på verandaen

I sommer har jeg fått til en liten, men ganske frodig kjøkkenhage på verandaen. Siden jeg ikke har briljert med grønne fingre før, skylder jeg nok regnguden en entusiastisk regndans. Jeg og barna har sådd frø av squash, margerter, paprika og gulrøtter. I tillegg har vi kjøpt persille, basilikum, bifftomater og jordbær.

De første squashspirene på kjøkkenbordet i mai er nå forlengst plantet ut og har blomstret i noen dager. Jeg bør vel gripe sjansen og fritere noen av blomstene, men først må jeg se om det kommer squash ut av dette eksperimentet.

Jeg gjør dette for første gang, så jeg er litt usikker på hvor store potter disse plantene egentlig trenger. For at ikke næringen skal bli brukt opp før de bærer frukt bør jeg kanskje plante dem om, og tenker på å kjøpe store, svarte murerbøtter. Eller holder det med å gi gjødning? Hm. Tror jeg må lese meg opp litt. Nå har paprikaen forresten også begynt å komme. Paprika! Hurra!

Solsikkespirer

Etter en tur på gartneriet i forrige uke kom jeg tilbake med noen jordbærplanter, en bifftomatplante, et spirebrett og solsikkefrø. Her er spirene, frodige og grønne. De er delikate og sprø, har fin konsistens og en mild, nøtteaktig smak. Jeg blandet sammen litt pasta og en enkel tomatsaus i går, og klippet til slutt oppi en neve spirer. Det ble veldig godt! De passer også godt på ferskt brød med jalapeñosmøreost og en skive tomat. Det aller beste med dem tror jeg nesten er den fantastiske grønnfargen mot de svarte frøkapslene, som sitter ytterst i bladene helt til de åpner seg. Formen på bladene er også fin og rund, med lubne stilker som snor seg opp og lener seg mot lyset. Disse skal jeg så i vinter også, når jeg trenger en påminnelse om at alt blir friskt og grønt igjen.

Sommerminne

For fire uker siden var vi på Lesbos, i landsbyen Agia Isidoros. Der tok jeg bilde av de vakre steinene på stranden, som jeg, Seks og Fire tok med oss en liten bit av hjem til Norge. Det var kveld, varmt, rett før solen gikk ned, og sjøen var deilig å bade i. Om fire uker er det antakelig kommet snø i Oslo. Det er ikke mye som skiller badedrakt og ullvotter! Men nå kan høsten bare komme, vi har proviantert med sol og rullestein.

 

Den grå ullgenseren ble ferdig i vinter, etter å ha ligget i strikkekurven i over et år. Den er strikket i størrelse 6 år, men kan fint brukes av både Fire og Seks. Her Fire, med kikkert og oppbrett. Genseren er strikket i Pt2-garn, etter en oppskrift fra Kathrine Gregersens bok Strikk til nøstebarn. Genseren er så lett og lun at jeg har gitt meg i kast med en voksengenser til meg selv, basert på mønsteret fra boka. Jeg har aldri prøvd å strikke på frihånd før, så jeg krysser fingrene for at det blir et bra resultat (kanskje ikke akkurat når jeg strikker).

 

 Jeg har lagt opp 180 masker, og strikker ribbestrikk med 2 rette og 2 vrange, på pinner nr 4. Det ser veldig smalt ut, men genseren vil vide seg ut ganske mye. Forhåpentligvis vil den bli ferdig før neste vinter (og forhåpentligvis vil ikke jeg vide meg ut altfor mye i mellomtiden).

 

Nå skinner sola i vinduskarmen

Vår  nye lille kompis gleder seg over livet og sola. Her om dagen kom han inn døra med en gulspurv i kjeften. Det bryter liksom litt med idyllen, men som de sier i Frankrike, c'est la vie. Denne gangen hadde gulspurven imidlertid flaks - den ble reddet av bløthjertede Seks, med god hjelp fra Mann som resolutt fikk fravristet dyret byttet. Spurven fløy straks avgårde, antakelig fylt av usigelig lettelse og muligens et adrenalinkick, mens stakkars pus virket både fortørnet og forvirret. Men hvordan kunne de la være? Til lags åt alle kan ingen gjæra, det er no gamalt og vil so vera. Vi ga Pus fisk til kvelds, og alt var tilgitt.

Et farvel til en god hund

 

Den 17. januar døde hunden vår. Hun var den snilleste, mest tilgivende, hengivne skapning jeg noen gang har kjent, og har overbevist meg om at en god hund overgår et hvilket som helst menneske i evnen til betingelsesløs kjærlighet. Så takk for alt du ga, som jeg ikke alltid fortjente, kjære gode venn.

THE BEST PLACE TO BURY A DOG
by Ben Hur Lampman


"There is one best place to bury a dog.
"If you bury him in this spot, he will
come to you when you call - come to you
over the grim, dim frontier of death,
and down the well-remembered path,
and to your side again.


"And though you call a dozen living
dogs to heel, they shall not growl at
him, nor resent his coming,
for he belongs there.


"People may scoff at you, who see
no lightest blade of grass bent by his
footfall, who hear no whimper, people
who may never really have had a dog.
Smile at them, for you shall know
something that is hidden from them,
and which is well worth the knowing.


"The one best place to bury a good
dog is in the heart of his master."

...frøken Pollen slikket bollen

To fornøyde hjelpere passet på å slikke vispene rene da vi laget en banankake i går. Oppskriften er hentet fra Annabel Langbeins bok "Spis det beste året rundt". Vanskelig å finne noe å protestere mot der. Egentlig har det vært en knuse-og-snuble-dag for mitt vedkommende, men mirakuløst nok kom kaka ut av ovnen høy som en hippie - og vi har alle kommet gjennom dagen uten å ha blitt påført blåmerker eller brannskader (av meg). Mer skal man kanskje ikke forlange? Her er oppskriften, som jeg har modifisert litt ved å kutte ned noe på sukker. Jeg droppet natron også, fordi jeg kjørte hjem fra butikken, 99% sikker på at vi ikke hadde natron i huset, men for lat til å kjøre tilbake og kjøpe. Det ble en god teskje ekstra med bakepulver i stedet, og det funket fint (under har jeg gjengitt oppskriften med natron og bakepulver).:

Banankake

250 g smør, romtemperert

2 1/2 dl sukker

4 egg

2 ts naturlig vaniljeessens eller vaniljesukker

4 veldig modne bananer, skrelt og most (ca 5 dl)

2 ts natron

1 1/4 dl varm melk

7 1/2 dl hvetemel

2 ts bakepulver

Forvarm ovnen til 170 grader. Smør en form (23 cm i diameter). Visp smør og sukker hvitt og luftig, visp inn egg og vanilje, og bland inn bananene. Rør natronen ut i varm melk og hell den i. Sikt i mel og bakepulver, og vend det i. Ha røren i formen, og glatt til med slikkepott. Slikk slikkepotten, og stek kaka i en times tid . I oppskriften står det 50-60 minutter til du kan stikke en kakepinne i uten å få med deig, men jeg stekte den i 65 minutter og kunne enda ha lagt til fem minutter til. (Formen blir full! Hvis det ser ut til være fare for søl, kan man velge en større form, ellers kan man legge et bakepapir under formen for sikkerhets skyld, som jeg gjorde).

Hvorom allting er, nå er det bare en halv kake igjen, og snublefot skal i seng. One second on the lips, a lifetime on the hips.