Kosedyr i sengen vår

Disse to krabatene kommer med puter og kosedyr og vekker oss hver morgen. De er de fineste vekkerurene jeg kan tenke meg, selv om vi ikke kommer oss i seng i tide og er stuptrøtte når vi hører klaskingen av bare små føtter utenfor soverommet. Og selv om man risikerer å få et kne i magen eller en liten albue i øyet, er det veldig koselig å våkne sammen, snakke om hva vi har drømt og filosofere litt før vi står opp og tar fatt på dagen. Og de sover ikke! De bare later som.

My beautiful Chefette

Vi hadde egentlig tenkt å investere i en Kenwood kjøkkenmaskin til flere tusen kroner, men siden vi ikke har flere tusen kroner å avse for tiden, har vil lagt det hele på is - og lånt naboens mixmaster når kakelysten har blitt for stor. Helt til nå! I går fant vi en annonsør på Finn som solgte Kenwoodmaskiner fra 70- og 80-tallet. Disse maskinene er bygget for å dure og gå i 50 år+, så vi kjørte avgårde og kom hjem med en Kenwood Chef, som egner seg til større bakeprosjekter, elting og pølsemakeri om dét skulle bli aktuelt; og den mindre Kenwood Chefette (avbildet her), en trofast mixmaster som visper egg og sukker til eggedosis så det er en sann fryd! Denne utgaven er akkurat den samme som mamma hadde på kjøkkenbenken gjennom hele oppveksten min, så jeg blir veldig nostalgisk når jeg kommer på kjøkkenent og ser den stå der. Til alt overmål har mannen i huset vokst opp med en Kenwood Chef som er prikk lik den vi kjøpte, og som nå står ved siden av la Chefette, og han blir like nostalgisk som meg! Er det rart jeg laget muffins i dag?

Påskeharen har vært her, og det har vært noen riktig fine snopedager med familiebesøk. Disse muffinsene gikk ned på høykant i dag. Siden de fikk litt for store former, kaller jeg dem "Muffins i mammas nattkjole". Og så var de veldig gode, så neste gang jeg lager dem, fordobler jeg oppskriften. Mums!

Påskepynt

Fem og Tre var sprekkeferdige av stolthet da de så de fine perlebildene og eggene de har laget og malt i barnehagen henge i påsketreet vårt - et innslag som er nytt av året, men som jeg gjerne ser blir en tradisjon. Jeg har grublet lenge på hvordan jeg best skulle få til å vise frem alt det fine ungene kom hjem med, og da jeg beskar fruktrærne tidligere i vinter så jeg lyset. "Treet" er en tørr gren fra det gamle syrintreet i hagen og har stått en stund og balansert i krukken, til i går da jeg endelig fikk summet meg til å fylle opp med sand og stein så det sto støtt. Etterpå var barna med på å pynte det, og til onsdag tenker jeg påskeharen har vært på ferde og lagt igjen noen egg ved stammen!

Med fløyelsbrune øyne

Den nye hunden har fått øynene på plass, så nå er han så godt som klar for levering. Han har vært fotomodell i dag, med og uten skjerf, og foreløpig uten rosa lepper. Uten skjerf...


...med skjerf...

...og på pute.

Fin bursdagsgutt

 

Snart-Tre ble Tre for et par uker siden, og

bursdagsbarnet var preget av stundens alvor da han ble presentert med denne psykedeliske sjokoladekaken.

New dog on the block

Yngstemann har lagt sin elsk på den første hunden jeg laget og gitt ham navnet Flekk. Jeg har fått litt tid igjen, og har endelig fått sydd denne hunden til Fem. Den skal selvfølgelig få ansikt, og et heklet skjerf. Fem insisterer fortsatt på at den skal ha rosa lepper, så det skal den få. Selv om jeg er ganske sikker på at han her er en kar, om enn med ganske følsom snute. En hund i drag, kanskje? Denne er som den forrige laget etter et mønster fra Miyako Kanamoris bok Sock and glove. Ellers har vi vært ute og grillet pølser to dager på rad, til stor fornøyelse for store og små!