En pust i bakken

Det er mye som skal presses inn i kalenderen for tiden. Jeg føler at jeg går rundt og rundt i en syklus av input, overload og shutdown, for å si det på godt norsk. Det kan bli så som så med output når målet blir overskygget av en følelse av å være fullstendig overveldet. Tre viste meg denne øvelsen på kjøkkengulvet forleden. Der lå han, myk og avslappet, og la til noen små juksesnork for effektens skyld. Jeg klarer nok ikke å ligge sånn uten å få vondt lenger, men med litt trening burde det gå. Og med tanke på alt som durer og går i hodet mitt nå, er det kanskje på tide at jeg gjør et forsøk på å folde meg selv pent sammen og slappe av litt.

Å ta opp tråden der man slapp

 

For ett år siden strikket jeg entusiastisk i vei på denne genseren til Seks, og var snart klar til å strikke sammen ermer og bole da Tre så sitt snitt til å dra ut rundpinnen på det ene ermet. Jeg så ikke at han gjorde det, men jeg vet at det var ham - han fortalte meg det nemlig, uten spor av dårlig samvittighet. Maskene sprikte i alle retninger, og jeg endte opp med å strikke ermet på nytt. Jeg postet et innlegg om at dette var "neste prosjekt". Famous last words. Men nå er jeg altså i gang igjen, ett år etter, og skal snart begynne å strikke halsen. Det er uvisst om genseren fremdeles passer til Seks, men den skal i hvertfall passe til Tre i ett par år fremover. Tilfeldig? Hvem vet! Moralen er: Strikk alltid til den eldste, og oppbevar arbeidet opp under taket.

En kveld med alt!

Av og til går det heldigvis på skinner å være foreldre også. Med god hjelp fra vår lokale vel-forening, som arrangerte den årvisse juletrefesten - fra og med i år omdøpt til nyttårsfest. Først gikk vi i et fakkeltog rundt området og gjennom skogen til skøytebanen, deretter gikk små og store på skøyter, drakk varm saft og spiste grøt. Her er Mann og Tre, som går på skøyter for andre gang i sitt liv, og i full fart mot oss kommer Seks, som virkelig har fått dreisen på sine nye danseskøyter med pigger. Begge ungene tviholder på byttet fra kveldens trekkplaster, Julenissen, som dukket betimelig opp med sekken full av godteri.

Etter litt forventningsfull tøysing med de etterlengtede godteposene, gikk vi ned til veien, hvor vi fikk hesteskyss rundt strøket. Vi fikk tre turer i vogna bak de to fjordingene, og syntes det var såre vel! Det som ikke er så såre vel er at mor ikke hadde åndsnærværelse nok til å ta et eneste bilde av verken fakkeltog eller kjøretur. Så neste gang skal alt foreviges.

Nytt år, nytt kjøkken

Vi planlegger nytt kjøkken, og det skal være sånn som på bildene over - lyst, innbydende og lett å holde i orden. Det må være hvitt, så jeg kan forvandle det med duker, gardiner og gjenstander etter humør og årstid: solgult til påske, lindegrønt i mai, cerise i juli, naturfarget i oktober og rødt til jul. Alle fargene på én gang i januar, for å jage vekk mørket. Under et før-bilde. Som en midlertidig løsning får vi montere en spot, så lyset blir litt bedre. Og så må jeg slutte å spise kake og begynne å drikke mynte-te i stedet.

Nyklippet og halvparten så stor

Hunden vår har vært hos frisøren i dag, og er blitt så liten! Hun er en Keeshond, og slik ser de altså ut inni all pelsen. Det er bedre for hjertet hennes å bli kvitt kjeledressen, men hun kommer nok til å bli litt frossen i starten. Jeg tullet henne inn i et ullskjerf og dekken, men likevel måtte Mann dra henne ut av døra i kveld for å gå tur, så vi håper på en liten Indian summer før høsten setter inn for alvor. Ikke bare for Hund sin skyld, forresten. Jeg liker høsten, men jeg er ikke klar for den riktig ennå. Hvis jeg hadde trodd på værgudene, hadde jeg ofret noe til dem for å blidgjøre dem. Bikinien jeg kjøpte i vår, kanskje.

Frokostservise på ønskelisten

Jeg fant bildet av dette serviset i en annonse, i et av mammas gamle Familien. Serviset var til salgs, men bladet var så gammelt at jeg anså det ikke umaken verd å ringe for å høre om det var solgt. Men jeg har veldig lyst på det! I annonsen står det at det heter "Arden", og etter litt googling har jeg funnet ut at det ble produsert av Figgjo, designet av Turi Gramstad Oliver, en eller annen gang på 60-tallet. Det er mange som samler, også, ser det ut til. Men hvis jeg får tak i det - tenk å sitte ved vinduet en grå novembersøndag og drikke varm te fra en slik kopp, kanskje helle i litt melk fra muggen og ha all verdens tid og ingenting du skulle ha gjort.

Striper og atter striper

For et par år siden laget jeg mønsterrapporten over, inspirert av sommer og canvasbager og markiser og fluktstoler. Jeg har nå sittet og tenkt på å sitte (makeligere kan det vel knapt bli!) Helst vil jeg sitte i hagen en fin sommerdag, i en fluktstol fra Southsea Deckchairs i Portsmouth. For eksempel en slik som dette:

Men først må jeg undersøke prisen, og i mellomtiden skal jeg redigere og forenkle mønsteret over en del, og sende det til Spoonflower for trykking. En fluktstol blir det neppe, men kanskje en fin canvasveske?