Å ta opp tråden der man slapp

 

For ett år siden strikket jeg entusiastisk i vei på denne genseren til Seks, og var snart klar til å strikke sammen ermer og bole da Tre så sitt snitt til å dra ut rundpinnen på det ene ermet. Jeg så ikke at han gjorde det, men jeg vet at det var ham - han fortalte meg det nemlig, uten spor av dårlig samvittighet. Maskene sprikte i alle retninger, og jeg endte opp med å strikke ermet på nytt. Jeg postet et innlegg om at dette var "neste prosjekt". Famous last words. Men nå er jeg altså i gang igjen, ett år etter, og skal snart begynne å strikke halsen. Det er uvisst om genseren fremdeles passer til Seks, men den skal i hvertfall passe til Tre i ett par år fremover. Tilfeldig? Hvem vet! Moralen er: Strikk alltid til den eldste, og oppbevar arbeidet opp under taket.